Gravene på Gausel

Av Ragnar L. Børsheim

På Gausel vet vi det har ligget flere større og mindre gravhauger frem til begynnelsen av dette århundre. Da de første fornminneregistreringene på Gausel ble foretatt ved århundreskiftet, ble det registrert til sammen 22 gravhauger i området. Noen av disse var da allerede fjernet. Over halvparten av de resterende gravhaugene er senere også blitt ødelagt og fjernet, de fleste før andre verdenskrig. Det var derfor få synlige fornminner igjen på Gausel da de arkeologiske undersøkelsene begynte i 1997. Formålet med undersøkelsene var å finne og dokumentere de forhistoriske bosetningssporene under markoverflaten, før området blir utbygget med nye boliger. Ved disse undersøkelsene håpet vi også å gjenfinne bevarte bunnlag av enkelte av de fjernede gravhaugene, slik at vi kunne få fagmessig undersøkt restene.

I 1997 ble restene av den såkalte "Gauseldronningens grav" gjenfunnet og undersøkt. Graven ble opprinnelig funnet og gjort inngrep i i 1884/85. Gjenfinningen av denne graven ga en indikasjon på hvor mye av slike fjernede graver som fremdeles kunne være bevart, til tross for intensiv jordbruksdrift de siste hundre år. I 1997 ble det i tillegg gjort funn av to andre tidligere uregistrerte graver. En liten røys som inneholdt rester av et lite hellekammer med leirkarskår, samt en merovingertids mannsgrav under flatmark som inneholdt to økser, en stor bandolærspenne, kniv, jernnagle samt to store perler av rav og en av bergart. Videre ble det i 1998 påtruffet en kvinnegrav plassert i den nedraste steinveggen til en eldre hustuft. Denne graven er sannsynligvis også fra merovingertid (550-800 e. Kr) og inneholdt ni glassperler, linhekle, et spinnehjul, rundt 20 jernnagler (mulig skrin), ubestemmelige jernfragmenter og rester av hestetenner.

Årets utgravninger på Gausel
I løpet av årets utgravninger ble det avdekket flere røysrester på Gausel, men de fleste av disse var svært ødelagte. Vi hadde få håp om at særlig mye av selve gravene i disse røysrestene ville være bevart. Til sammen ble det avdekket åtte gravrøysrester, i tillegg kommer en del mindre nedgravninger som muligvis kan være de beskjedne restene av ytterligere graver av enklere type. Ingen av disse røysene var synlige på markoverflaten, men dukket opp først da matjorden ble fjernet.
Som om ikke dette var nok, ble det i år i Gauselskogen nyregistrert rundt nitti røyser, og bare et fåtall var kjent tidligere. Flertallet av disse røysene er sannsynligvis gravrøyser (se artikkel annet sted i dette nummer). Antall kjente fornminner og graver på Gausel har altså blitt mangedoblet i forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene de siste tre årene. Det er overraskende at så mye faktisk er bevart av fornminner som har vært ansett som tapt siden århundreskiftet.

Båtgraver
De første indikasjoner på at enkelte av gravene kunne inneholde ikke ubetydelig med oldsaker, til tross for at de var kraftig forstyrret av nyere tids aktiviteter, fikk vi da det i en totalt utpløyd røysrest begynte å dukke opp en stor mengde båtnagler. Selve båten var råtnet bort i løpet av 12-1400 år i jorden, men båtnaglene var bevart og lå spredt utover. På naglene viste det seg å være bevarte rester av treverk fra båten, samt rester av ull som trolig har vært brukt som tetning mellom bordgangene. Da graven var ferdig utgravd avtegnet en spissoval båtformet grøft seg i undergrunnen som markerte hvor båten engang var satt ned i graven. Nedgravingen var orientert nord-syd, målte seks meter og indikerer at båten trolig har vært rundt seks - syv meter lang. Av andre gjenstander ble det kun funnet ubestemmelige jernfragmenter. Det var lite kull å spore i massene, og graven har vært ubrent. Derfor ble det heller ikke funnet beinrester etter den døde, da disse for lengst er gått i oppløsning i det sure jordsmonnet. Hvilket gravgods den døde har vært utstyrt med, eller om det var en mann eller kvinne som var begravet her, vet vi ikke siden graven var så ødelagt. Graven er trolig fra yngre jernalder (550-1050 e. Kr), da det hovedsakelig er i denne perioden av forhistorien at båtgraver opptrer i det arkeologiske materialet. Noe nærmere datering innenfor denne perioden er foreløpig vanskelig utfra det begrensede funnmaterialet.

Båtgrav 2
60 meter lenger opp mot sør ble det avdekket en annen røysrest som også var sterkt forstyrret av nyere tids aktiviteter. På grunn av dette var det i utgangspunktet vanskelig å avgjøre om det var en ødelagt gravrøys eller en større omrotet rydningsrøys. Det ble bestemte å snitte røysresten med gravemaskin. Da gravemaskinfører Edvard Aarrestad forsiktig begynte å fjerne masser med maskinen, dukket det med ett opp bl.a. en jernøks, flere store nagler, en bronsering, beltespenne, garnsøkke, en kniv og et bryne. Det var åpenbart en ødelagt grav og ikke en rydningsrøys vi hadde med å gjøre.
Ved den videre graving ble jordmassene fra røysen vannsollet, og flere gjenstander kom for dagen. Deler av et sverd og av en skjoldbule, del av enda en beltespenne, store mengder nagler samt fragmenter av hestetenner ble funnet. Våpenutstyret med sverd, skjold og øks forteller at graven har vært en ubrent mannsgrav fra yngre jernalder, trolig vikingtid. Graven har vært ubrent. De mellom 100 og 120 klinknaglene som ble funnet var av vanlig båtnagletype og tilsier at den døde også her har blitt gravlagt i en båt. Da graven var sterkt ødelagt må vi anta at det kan ha vært flere gjenstander i graven enn de som ble funnet. Da båtnaglene ikke lenger lå in situ var det ikke mulig å bestemme størrelse på båten. Utfra røysrestens størrelse er det imidlertid rimelig å anta at båten har vært ett sted mellom fire og åtte meter lang.

Urørt båtgrav
Mot slutten av utgravningsperioden ble et mindre område ved siden av sistnevnte grav avdekket for å grave frem en mindre rydningsrøys som var synlig i jordprofilen. Ved siden av denne rydningsrøysen, under nesten en meter med matjord, dukket det frem en rektangulær steinkonsentrasjon på rundt åtte ganger fem meter. Steinkonsentrasjonen var skadet av en dreneringsgrøft som skar gjennom i sør-østre hjørne, men ellers lå den for dypt i jordlaget til å ha vært særlig skadet av pløying. Funn av båtnagler i toppen indikerte at dette også muligens kunne være nok en båtgrav. En urørt båtgrav.


Det første sverdet dukker opp og graves frem av Øystein Lia.
Foto: R.L. Børsheim

Etter hvert som steiner og jord ble fjernet dukket det opp flere og flere båtnagler. Hver enkelt nagle ble målt inn elektronisk for å dokumentere hvordan båten engang måtte ha sett ut. Midt i røysen avtegnet det seg en firkantet steinlegging som vi antok kunne være selve graven. Her, litt vest for midten, under noen steiner dukket det tidlig frem en større rusten jerngjenstand, og da denne forsiktig ble fremrenset viste det seg å være et helt sverd. Det var altså en mannsgrav vi hadde med å gjøre. Ved den videre graving dukket det opp flere gjenstander. Det var også en øks, tang, hammer, kniv, sigd, bissel, pilespisser, en liten smeltedigel og tre skjoldbuler. Ikke lenge etter ble det avdekket enda et sverd i graven. Jerngjenstandene i graven var svært rustet og de fleste større gjenstandene ble tatt inn i preparat. Dette betyr at man støper inn gjenstanden i gips på stedet, og tar den opp sammen med den jorden gjenstanden ligger i. På denne måten sikrer man seg at gjenstander som er i dårlig forfatning ikke blir ødelagt når de blir løftet opp. Disse preparatene blir så gravd ut på konserveringslaboratoriet på museet.


Urørt båtgrav under utgravingens tidlige fase. Foto: R. L. Børsheim

I området rundt bisselet, som besto av to bronseringer og munnbitt av jern, lå et tyvetalls små nagler, samt noe som ser ut til å være rester av edelmetall. Sannsynligvis er dette pyntenagler og forgylling/beslag tilhørende hestens seletøy (grime). Preparatet disse gjenstandene ligger i er enda ikke ferdig undersøkt eller bearbeidet. I umiddelbar forbindelse med bisselet lå det en rekke med hestetenner, trolig er dette alt som er igjen av et hestehode som er lagt ned i graven, trolig med grimen og bissel på. Opplysninger om at det skal ha vært funnet hestehoder i to andre graver på Gausel er kjent fra tidligere. Den ene av disse gravene skal ha ligget like i nærheten av hvor årets funn ble gjort, den andre graven er naturligvis den såkalte "Gauseldronningens" grav. Det ble for øvrig også funnet rester av hestetenner både i båtgraven ved siden av, og i kvinnegraven som ble funnet i fjor i en hustuft. Rester av hest, ofte i form av hestetenner er slett ikke uvanlig i vestnorske graver fra jernalder. Tannemaljen er den del av kroppen som er mest motstandsdyktig mot nedbrytning i jorden, og derfor forsvinner sist.

Forslag til rekonstruksjon av graven. Det er imidlertid funnet flere gjenstander enn det som er vist her. Disse gjenstandene er foreløpig ikke ferdig bearbeidet eller bestemt. Båtens form og størrelse er basert på naglenes distribusjon i graven.
Illustrasjon: R. L. Børsheim

Trykk på bildet for større versjon

Det ble imidlertid ikke funnet rester av den døde, da ubrente lik ikke bevares særlig lenge i det sure jordsmonnet. Et par ørsmå fragmenter av bein ble funnet, men hva disse stammer fra er enda ikke bestemt. Disse kan eventuelt stamme fra mat, eller et dyr den døde kan ha fått med seg i graven.
Den døde var plassert midt i båten med et sverd på hver side. Over det ene sverdet som lå på den dødes høyre side, var den dødes skjold plassert. Sammen med sverdet på venstre side lå hans øks, tang og hammer. Her ligger også pilespisser samt en del andre jernsaker som enda ikke er nærmere bestemt. Deler av økseskaftet av tre var bevart på øksen, og det er også rester etter treverk på sverdenes grep. Svake spor etter tekstil og hår (ull) på undersiden av noen av gjenstandene kan være rester etter klær eller andre tekstiler (teppe?) i graven. Hestehodet var, etter plasseringen av bisselet og hestetennene å dømme, lagt ved fotenden, og nedenfor dette lå enda et skjold. Kniven er funnet midt mellom sverdene og den døde har trolig hatt den i beltet. At den døde har fått med seg verktøy som tang og hammer og en liten smeltedigel kan tyde på at han kan ha vært smed. Et grovt tilvirket jernrør som ble funnet kan muligens være til en blåsebelg. Enkelte små rester av slagg dukket også opp under gravingen. En skjoldbule ble funnet helt i utkanten av graven 1,7 meter unna alle de andre gjenstandene, hva dette betyr vet vi enda ikke. Arbeidet med å rense frem gjenstandene fra preparatene er møysommelig og tar tid, alle gjenstandene fra graven er enda ikke fremrenset. Røntgenbilder av preparatene viser at det skjuler seg flere gjenstander her. Ut fra sverdtypene (C og F) kan graven dateres til rundt midten av 800 tallet, begynnelsen av vikingtiden, og er altså samtidig med "Gauseldronningens" grav.

Alle gjenstandene og de over 400 naglene i graven ble målt inn elektronisk, og naglenes utbredelse markerer hvordan båten engang har sett ut. Mellom de ytterste naglene i hver ende av båten er det 8,2 meter, ut fra formen naglene danner har båten vært mellom 8,5 og 9 meter lang og rundt 2,5 meter bred på det bredeste. Spor etter selve avslutningen av begge stevnene mangler. Båten var ikke gravd ned i undergrunnen, men trolig støttet opp med jord og steiner. Ved gravleggelsen har så båten blitt fylt og dekket med stein. Opp gjennom århundrene, ettersom treverket i båten har gått i oppløsning, har vekten av steinen presset båten mer og mer sammen. Fastrustet til mange av naglene og jernbitene i graven var det her og der bevarte trerester. I jordmassene var det også brunoransje spetter som trolig er oppløst treverk etter båten. I nordenden av graven kunne båtnaglene følges opp til en halvmeter utenfor selve røysen, slik at røysen må trolig opprinnelig ha vært større om den skulle dekke hele båten.

Hvordan gravens ytre engang har sett ut vet vi ikke, men slik den fremstod før undersøkelsen kan det tyde på at den har vært en lav rektangulær røys. I ett av hjørnene lå det en 1,6 meter lang flat stein som kan ha vært en bautastein. En mulig tolkning av dette blir da at graven opprinnelig kan ha vært markert med fire stående bautasteiner, en i hvert hjørne. Dette er imidlertid høyst usikkert. Selve graven var lagt i en tilnærmet kvadratisk steinlegging som definerer et gravrom på ca 2 x 2 meter midt i båten. Hvorvidt denne rektangulære steinleggingen markerer at den døde har vært plassert i et slags enkelt kammer eller telt i båten, er vanskelig å si. Til det er restene for sparsomme.
Selve båten har etter størrelsen og dømme (8,5 - 9 m) trolig vært utstyrt med fem par årer (femkjeiping/tiæring) altså ti roere, og en såpass stor båt har muligvis hatt mast og seil i tillegg. Ut fra rekkene med klinknagler har båten hatt minst 6 bordganger. Ved for- og akterstevnen var det som forventet en tettere konsentrasjoner av nagler enn ellers i båten.

Båtgraver er særlig tallrike i Norge hvor rundt halvparten av alle kjente båtgraver er funnet, men gravformen finnes også i Sverige, Finland, Island og i Storbritannia i jernalder. I Danmark kjennes kun tre graver som kan betegnes som båtgraver. Av norske båtgraver er de store skipsgravene Oseberg (22 m) og Gokstad (24 m) best kjent, men skipene i Storhaug og Grønhaug på Avaldsnes, Karmøy, og det brente skipet i Storahaugen på Myklebust i Nordfjordeid har vært av omtrent samme størrelse. Mest vanlig er imidlertid mindre båter på gjennomsnittlig seks-syv meters lengde. Mange av båtgravene ble undersøkt på slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette, og disse undersøkelsene er ofte mangelfulle. Treverk vil bare bevares over lengre tid i jorden når bevaringsforholdene er særlig gunstige. Derfor vil det både ved ubrente og brente båtbegravelser, som oftest kun være selve klinknaglene tilbake av fartøyet i graven. Ved tidligere undersøkelser ble gjerne kun et fåtall av disse naglene tatt vare på eller dokumentert ved utgravingen. Ikke sjelden har også graven vært utsatt for plyndring, slik at deler av gravgodset er fjernet og graven omrotet. Det er derfor ikke så ofte man har hatt mulighet til å dokumentere båtens form og størrelse ut fra distribusjonen av båtnaglene. Fra Rogaland kjennes det fra før et tredvetalls begravelser med båt. Etter Gauselundersøkelsene har dette tallet blitt økt med nesten 10 prosent.

På det kjente gravfeltet ved Vendel i Uppland, Sverige, ble det funnet rike graver med båter av samme størrelse som den største båtgraven på Gausel. Gravene her var mannsgraver som i tillegg til rik våpenutrustning og andre gjenstander inneholdt en eller flere hester. I forbindelse med hestene ble det funnet hesteutstyr som bissel samt rester av seletøy med forgylte ornerte beslag. I en del av gravene ble det i tillegg funnet rester etter hunder, storfe, gris, sau/geit og fugler. Vendelgravene er regnet som graver for samfunnets øverste sosiale lag. En del av de samme elementene finner vi også i båtgraven(e) på Gausel. En båt på rundt 9 meter, rikt våpensett, redskaper og spor etter hest og hesteutstyr. Imidlertid er ikke dette så uvanlig utstyr for mange av de ubrente båtgravene her i landet. Sett i relasjon til disse, gir båtgraven på Gausel et langt mer nøkternt inntrykk enn de rike svenske gravene. Sverdene og redskapene er av nokså vanlige typer, trolig produsert lokalt. Smedutstyret i graven kan tyde på at den døde kanskje selv har tilvirket sine sverd og øvrige våpen og redskaper. Utstyret er preget av godt solid håndverk, funksjonelt og skikkelig men uten ekstra ornamentikk og pynt.

Den intakte båtgraven på Gausel kan sammenlignes med graver som eksempelvis Ytre Hauge i Gloppen og Skjervum i Vik i Sogn. Graven fra Gloppen inneholdt et tveegget sverd, øks, spyd, to piler, kniv, fil, hammer, ubestemt redskap (rasp?), fire skjoldbuler, stekepanne, kleberskål og over 300 klinknagler fra en båt som var 8,5 meter lang og 1,8 meter bred på det bredeste. Graven ble gravd av arkeologen Gabriel Gustafson i 1890 og beliggenheten til naglene ble nøye dokumentert slik at båtens størrelse, type og form kunne bestemmes. Typen viste seg faktisk å være helt samsvarende med båttyper som fortsatt ble bygget i Nordfjord på denne tiden.
I Skjervumgraven var det begravd en mann som hadde fått med seg et tveegget sverd, øks, pil, skjold, to kniver, hammer, ubestemte jernredskaper, ljå, beslag og hengsler til et skrin samt to bissel. Det var også rester etter et hesteskjelett i graven og nagler etter en båt som ble anslått til å ha vært rundt seks meter lang. Begge disse gravene er utstyrsmessig sammenlignbare med den urørte båtgraven på Gausel, og representative for denne type båtgrav. Tilstedeværelsen av flere enn to skjold i graven regnes imidlertid gjerne som en indikasjon på høyere status. Av de ca. 250 kjente båtgraver fra Norge, er det to eller flere skjold i kun 15.
Alle tre båtgravene på Gausel ligger 750 meter i luftlinje fra sjøen (Gandsfjorden), noe som er uvanlig da båtgraver oftest ikke ligger langt fra sjøen. Båten må derfor har vært sett på som viktig for disse begravelsene da man ens ærend har trukket båtene over 750 meter opp til høydedraget på Gausel, 70 meter over havet. Det finnes imidlertid andre eksempler på båtgraver som har vært anlagt langt fra sjøen, for eksempel båtgraven på Rossaland, Lura i Sandnes kommune som ligger 1 km fra nærmeste strand.

Funnene fra Gausel er fortsatt under bearbeiding, og det kan fortsatt dukke opp overraskelser i materialet. Det å finne urørte graver i dyrkingsmark er svært sjeldent nå til dags. At det dreier seg om en uforstyrret båtgrav er enda sjeldnere. I tillegg til de store mengder funn av bosetningsspor etter jernaldergården på Gausel som er gjort ved de arkeologiske undersøkelsene, kommer gjenfinning av gravene som en ekstra bonus i arkeologenes jakt på ny kunnskap om fortidens mennesker.

Se flere bilder fra graven 3751 her.

<tilbake